vattoy -
Hjem Add Om meg Kontakt

2

Nr man plutselig fr puste. Det lille nderettet som ikke m trekkes i ett sukk. Det yeblikket du ler og det er s genuint og ekte. De fem minuttene mrket slipper taket og du lever.

Tiden gr liksom s sakte nr man har det vondt. Svnen hjelper ikke, uansett hvor lenge du slapper av er du sliten, og jeg personlig klarer ikke slutte spiseskade meg. Bare puste er slitsomt. Listen over ting jeg burde gjre bare baller seg opp mens jeg ligger halvsover i senga.. For ja, det er der jeg ender. Enkelte dager er s ekstremt tunge, det fles ut som innvollene kommer opp i halsen og ut av deg. Ikke p en kvalm mte, men p en smertefull mte.

For dere som kanskje har det veldig vondt n. Vit at det gr over.. kanskje aldri helt 100% over. Men der er sm yeblikk. 1 god dag i en drlig uke er nok til overleve.I gr og i dag har jeg flt meg s mye bedre. Klumpen er der enn, men jeg klarer slappe av litt. Jeg fr til roe meg helt ned. Og jeg kjenner p hvor mye jeg gleder meg til og slappe av se serier i hele kveld. og kanskje smiske til meg litt kos.

Jeg kjenner ikke s mye flelser i kroppen nr det er snn, annet enn smerte. Men jeg vet nr jeg burde vre glad og ikke, av og til er det nok til tenne ett lite lys av hp. Smiler jeg og ler litt ekstra bli ting hakket lettere. Jeg hper alle som kjenner p den smerten jeg har, og dere som har noen som ligner. Jeg hper dere finner lyset deres, og at dere holder s hardt fast ved det nr det er p sitt mrkeste. For bare det lille lyset kan lede deg ut av tunnelen til slutt. Aldri slutt og hp, aldri slutt pust og aldri tro det ikke er en utvei.

N skal jeg slappe av litt, rydde noen klr ss stelle meg til typen kommer. Hper alle fr en trivelig fredag!

- Vattoy

  • 4

    I dag grt jeg.

    Jeg grt fordi jeg er sliten, s s sliten.

    Jeg grt fordi jeg sliter ut de rundt meg og.

    Jeg grt fordi jeg ikke kunne la vre lenger.

    Jeg grt fordi jeg savner kjresten min s mye.

    Jeg grt fordi jeg driver delegger for meg selv.

    Jeg grt fordi jeg ikke fr til noe srlig bra lenger.

    Jeg grt fordi jeg var sint.

    Jeg grt fordi jeg savner besteveninnen min s mye som jeg snart ikke har sett p ett halvt r pga den dumme folkehyskolen.

    Jeg grt fordi jeg hver eneste dag vil hjem.

    Jeg grt fordi jeg savner hvem jeg var, og er redd for hvem jeg blir.

    Jeg grt fordi jeg trodde jeg endelig skulle bli frisk n.

    Jeg grt fordi jeg er lat og full av unnskyldninger.

    Jeg grt fordi jeg har kjpt ny tannbrste men hver eneste kveld glemmer den igjen i bilen og er for sliten til g hente den.

    S lo jeg litt. Jeg lo fordi jeg er s oppgitt, fordi jeg vet s godt at ting alltid ordner seg. Jeg lo s godt en liten stund, ss grt jeg igjen.



    -Vattoy

  • 3

    Hvordan skal jeg forklare de jeg er gla i hvordan jeg har det, nr jeg selv ikke helt forstr det. Vi nrmer oss slutten p november og starten p det jeg har kviet meg mest til, har begynt. De som virkelig kjenner meg, de vet. De vet s godt at jo nrmere desember dess negativere blir jeg. For jeg dr innvendig. Den jeg er, hele essensen av min personlighet forsvinner. Det jeg skal skrive om n er noe jeg har tenkt lenge p, noe jeg har grublet over, googlet og kjent p. Nemlig deprisjon og angst. Hva er deprisjon, og hvorfor skjer det.

    For meg har det vert en lang kamp. For ''selvdiagnosere'' meg litt og sette det helt p spissen har jeg : PTSL ''PostTraumatiskStressLidelse'' , jeg hadde kronisk depresjon men den er mindre kronisk n for si det enkelt. ADHD, oversensitivitet. Mild angst og sinneproblemer.
    Mye av det er lege diagnosert. Ting som skjer i hjernen din nr du er deprimert er faktisk regelrett enkelt og greit veldig deprimerende. Du mister selvtilliten din, du enkelt og greit hater deg selv p mange mter. Hjernen sin rasjonelle del gir liksom litt opp. Jeg vet personer elsker meg, men likevel klarer jeg ikke tro det.. Fordi jeg elsker ikke meg selv. Jeg mister mye samvittighet,flelser og det som utgjr meg som person.. Jeg dr innvendig. Det som er igjen er noe av det frekkeste,gretneste og mest selvkritiske noen gang. Jeg tror folk hater meg, dmmer meg nord og ned. Syns bde det ene og det andre. Jeg finner opp tanker jeg ser for meg enkelte har om meg. Innerst inne er de mine egne, det er jeg som dmmer meg selv, hater meg selv og sakte delegger det som er igjen av meg.

    Det finnes mange symptomer p depresjon, her er mine:

    Jeg vet jeg er solgt nr det fester seg en ''adrenalinpumpaslimklump'' rundt hjertet og lungene mine. Det gjr direkte vondt leve.
    Nr den minste ting kan sette trene igang, men alikevel fler du alt er s meningslst.
    Nr jeg spiser, spiser mye sjokolade. Jeg eter meg ihjel, for jeg har gitt opp.
    Det og gjre hverdagslige ting er tungt, ta bussen, st opp.
    Nr jeg kan sove i 4 dager etter ha vert sosial en dag.

    Men det verste, det som skader de andre mest.. Det er nr jeg blir irrasjonelt sinna. Jeg er s sint p meg selv, at jeg aldri kan bli frisk. De nrmeste gr det hardt utover, og i det siste en spesiell person.. Jeg stter de jeg er gla i fra meg, fordi jeg fler jeg ikke fortjener de, jeg fortjener ikke noen til elske meg.. S jeg blir sint, jeg pusher grensene, jeg vil se hvor langt jeg kan g fr de gir opp og drar fra meg, slik jeg etter p kan klandre meg selv enda litt mer.
    Som Onkel P sa ''Fles som jeg er i helvete
    Styggen p ryggen har blitt en av mine nrmeste
    P skulderen min og minner meg p
    Jvla skeis det'erre livet mitt gr
    Er det rart jeg er redd
    Nr Styggen p ryggen er han jeg prater med mest?
    Opp skulder'n min og sier at jeg kommer ingen vei her i livet''



    I fjor grt jeg meg i svn omtrent hver natt. Jeg vknet opp, sminka meg og putta p ett smil. F kunne gjettet det.

    P mange mter er deprisjon og angst blitt ett oppbrukt tema.. Noe alle er lei av snakke om. Sak etter sak, selvmord etter selvmord. Tenringer med angst blir bare flere og flere. Det m snakkes om... det m deles, vi m bli forsttt!

    Tro meg det siste jeg vil er bli syntes synd p, helt rlig det er ikke synd i meg.. Jeg har verdens beste venner, kjreste og familie. Jeg er heldig og har en jobb, og presterer forsvidt bra p skolen. Jeg kan bare ikke styre det, alle desse flelsene som gjr meg s syk, og alle de flelsene som mangler. Det som du blir nummen for alt som er godt.. De eneste flelsene du kjenner er sinne og sorg. Jeg er ikke alene! Jeg vet s inderelig at du som kanskje leser dette, enten kjenner noen,vet om noen eller har det slik selv. Tenk p hvor vondt det er vre sin verste fiende, og ha s lite selvrespekt at du delegger alt rundt deg. At du ikke klarer de enkleste ting som sette p en vaskemaskin.. For ja det er s vanskelig..

    Det kan vre s mangt som utlser det. For min del er det en hendelse fra desember nr jeg var barn. Etter mange rs urasjonelt sinne, og fornektelse forsto jeg for 2 r siden at jeg trengte hjelp. For andre kan det vre stress over lengre tid, kjrlighetssorg eller noe du ikke fr til som utlser det. Mangel p mestringsflelse er en trigger for mange. Poenget er at det kan ramme hvem som helst, og siden det er en ''usynlig'' sykdom er det f som klarer vise empati til det.. Tror det er en unnskyldning.

    Jeg tror jeg kunne skrevet en hel bok om dette temaet. Men jeg stopper her.. Jeg hper bare jeg har ndd frem til noen, kanskje puttet ord p ting andre ikke fikk til selv, og kanskje du n forstr noen som har det vondt litt bedre. Bare ikke syns synd i oss.. For jeg kan love deg 99% av oss skammer oss.

    Bare vr der, si ifra jeg er her. Ikke prv tving ut en samtale, si bare du er her om det trengs. Vis du bryr deg. Medflelse er alt som trengs, litt forstelse og hjelp er alt som kan vre med p gjre alt s mye enklere.

    -vattoy

  • 2

    N tenkte jeg skrive litt om en ting som pvirker meg veldig som person.. Noe som ogs er tatt opp i dagens lys mye siste rene. Nemmelig og vre hysensitiv.. Da jeg i tillegg har en mild ADHD er jeg lettere utsatt for akkurat det. Det og vre hysensitiv kan vre en skikkelig byrde noen ganger. Jeg kan bli veldig sliten rundt mange folk, jeg trenger tid for meg selv, visst ikke fler jeg meg fort kvelt og innestengt. Jeg er overflsom til tusen. Nr man er HS s legger man merke til de minste ting, endring i skrivemetoder,smileybruk,tonefall,kroppssprk etc.. Det er vanskelig og lyge til en HS person.. Rett og slett fordi vi legger merke til folk og ting rundt oss p en intens mte. Noen ganger m jeg dessverre skru av litt, men siden der ikke er en av/p knapp s ender jeg med virke som jeg ikke bryr meg. Jeg kan virke nesten egoistisk,frekk og nedlatende.. Men helt rlig, jeg er bare utslitt.. Mentalt og fysisk. Jeg kan ikke f ut nok hvor sint og skuffet jeg er over meg selv som ikke fr til ting snn jeg ville fr. At jeg sier ting men de kommer ut s sinnsvakt feil, at jeg kan virke sur selv nr jeg absolutt ikke er det. Jeg er rett og slett for sliten til vre konstant lystig og blid. Som HS er jeg veldig emosjonell.. Jeg kan grte av alt. Jeg kan grte av filmer, en liten skarp kommentar, eller en st katt. I perioder er det selvflgelig verre, men det er der alltid. Min teknikk for klare slappe best mulig av er faktisk lukke ut verden nr jeg er ute gr, f.eks. vre p tlf osv. For da kan jeg distrahere meg nok til at jeg ikke blir utslitt av vre p senteret. Og jeg har kort lynte... jss den er ikke lang. Jeg blir fort oppgitt, irritert og rett og slett skuffet over folk jeg er gla i som lager til tull for seg selv. Verste jeg vet er folk som sier de skal gjre noe ss driter de blankt i det. Jeg vet jeg har mine feil, og har gjort nok av snt selv. Jeg bare gir opp liksom. Fordi jeg tar innover meg deres flelser og.. S nr noe skjer med dem kjenner jeg og p det.

    ''Et av de mest synlige trekkene ved en hysensitiv person, er at de er svrt emosjonelle - noe som blant annet innebrer at man lett tar til trene. De fornemmer og tar til seg humret til andre i en slik grad at en opprrt person, selv en fremmed, kan fre til at de selv blir urolige eller fler seg beklemt. De er ogs mer oppmerksomme p det underliggende i en situasjon, enn de som ikke har dette trekket.''

    Folk kan nesten tro du er grn for at du bringer opp ting, men tro meg jeg kjenner nr noe ligger under.. enten du innser det selv eller ikke. Det er ikke bare lett. Heldigvis er der noen fine ting med og vre HS og! Du fr se kunst, naturen og alt rundt deg s mye klarere... Lyd, farger osv er mye mer sentrale.

    ''Hysensitive mennesker er ogs kreative, nysgjerrige, arbeidsomme, ekstremt samvittighetsfulle og medflende. De har ofte stor respekt for natur, musikk og kunst, er svrt intuitive, og legger ofte merke til ting som andre ikke ser.''

    S beklager om jeg av og til skrur av, at jeg av og til tar avstand og blir oppslukt i mine egne problem.. Jeg er bare ett menneske jeg og, ett svrt emosjonelt ett.. Men bare ett menneske. Jeg har s mye kjrlighet gi om jeg bare klarer plassere den riktig. Oh and.. beklager jeg er noen gang en skikkelig bitch, men jeg mener det aldri.



    -Vattoy

  • 0

    Hei alle sammen. Gjett hvem som er drlig igjen da! MEG jippi. vknet opp idag med hoste, kvalme og rett og slett skikkelig uvelhet. Helga var noe interessang. Kosa meg veldig p fredag lamme venner og kjreste. Lrdag var det vors hos cassandra fr vi dro til byen. Helt rlig det vart nok styr. eneste jeg vil si om det at jeg tar mitt p min kappe, men ikke sren skal jeg ha p meg hva andre har gjort. Nok om det. Tror jeg m ta ett dypdykk i alt som har skjedd i det siste, og hvordan ting gr med enkelte.. Jeg frykter at de jeg er gla i har det vondt for tiden og ikke helt vet hvordan de skal takle det. Jeg nsker virkelig at alle mine vet jeg vil alltid vre der for de selv om jeg kan virke, egoistisk, sutrete, negativ osv men jeg prver. Jeg prver holde motet oppe, jeg vil s gjerne vre en god venn. Noen ganger gr det, andre ganger ikke. Vet ikke hvem jeg er eller hva jeg vil lenger. Jeg vil bare krlle meg sammen i ett hjrne med kjresten og sove. Bare synd han er opptatt. Yeah well. Jeg fr prve bli frisk n. S blogges vi en gang jeg ikke vil grte fordi alt krsjer p en gang #buhusynssyndimegas lol. ferdig snakka.















    -vattoy

  • vattoy

    Heiia, denne bloggen skal handle om min hverdag og ting som faller meg inn!<3 Hper du finner noe du liker -Vattoy BTW:Bilder jeg legger ut har jeg tatt/redigert selv, med mindre jeg sier noe annet!

    vattoy bloglovin

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta