Den stygge sannhet (vattoy)
Hjem Add Om meg Kontakt

2

Den stygge sannhet

Ferdig gått 22 uker av svangerskapet. Jeg er over halvveis, og har bare 21 uker igjen. Hvordan føler jeg meg egentlig? Over halvveis ut i andre trimester og har en mnds tid nå vært konstant kvalm. Første trimester var jeg kvalm kanskje 3-4 ganger sammenlagt. Nå er det hver dag i flere uker. Fordøyelsen min kjennes helt på jordet ut, den usunne men alikevell sannheten. Jeg er fysen på noe å tygge på 24/7 men ingenting er godt. Jeg har begynt å få vann i beina, bli tung i kroppen, og rett og slett føler jeg meg ekkel. Brystene mine har ikke vokst en millimeter, dog har areolaen blitt større og mørkebrun. Takk moder jord for denne flotte gave...... Magen min er ikke spesielt rund, og bakfra ser jeg ut som en gigantisk hval med fettklumper av noen hofter. Heia heia vektfordeling. Jeg kjenner også det er begynt å bli slitsomt å puste innimellom.  Invollene mine er begynt å bli godt trykt opp i ribbeina og lungene kjennes ut som de får mindre plass. Jeg sover ikke godt i det hele tatt, uansett posisjon er det ubehagelig, og jeg er bare halvveis?! Korsryggen har begynt å gi etter,  jeg blir nok gigantisk. La oss ikke glemme de flotte hormonene da, som gjør meg til en preggosaurus uten like. Kort lunte og irritabel person er ingen fin blanding. 

Jeg vil ha kos, men ikke rør meg. 

Hjelp meg å plukk opp den fra gulvet jeg når ikke ned. 

Uff vent da jeg må sette meg ned for å ha på meg sko og sokker. 

Mat meg. 

Mat meg.

Mat meg. 

Hvorfor leser du ikke tankene mine å gjør alt jeg vil du skal gjøre uten at jeg må be deg om det buhu. 


 

Å være gravid hørte jeg så mye om før jeg ble det. Den største gleden i livet, en fin tid man kan kose seg på, en så vakker glød man får. Gravide kvinner stråler, jeg elsker og gå gravid, gravide kvinner er så vakre, sov mens du kan! 


 

Ja selvsagt er det en glede og en ære å få bringe frem ett menneske.. Men ingen fortalte meg om alt det andre. Klart man har hørt om morgen kvalme, humørsvingninger og cravings. Men aldri har noen sagt til meg '' det kjennes ut som innvollene dine blir trykt opp i ribbeina dine så lungene kommer ut igjen i halsen''. Om det gjelder alle kvinner vet jeg ikke men jeg har vertfall ikke den såkalte gløden, ser mer ut som en bleik trist stakkars som ikke har sett dagens lys på ett par år. Jeg er altfor ukomfortabel til og sove noe godt og jeg er ikke spesielt begeistret for hva som skjer med kroppen min. Dette er min usminka sannhet. Jeg elsker lille i magen, og klarer ikke vente til han kommer ut for da slipper jeg å gå å ha det sånn mer. 



Sånn ser jeg vertfall ikke ut. 


Sånn ser jeg ut nå.

 

Og jeg har det lett. 
Ingen hypermesis, ingen bekkenplager, ingen pica cravings på murpuss, ingen verdens illeste ting. Men det betyr ikke at jeg syns det er lett. Jeg syns det er drit tungt og gå gravid. Herregud så heldig jeg er som får lov, som får lov å skape ett barn med en jeg elsker, som får videreføre mine og hans gener i ett vakkert lite individ. Herregud så heldig jeg er som får mestre en graviditet uten og ligge over doskåla hver dag. Herregud så heldig jeg er som har en frisk liten bebis i magen som vokser seg klar for å komme ut i september. Herregud jeg er heldig. Og jeg er utakknemlig.

 

 

-Vattoy



  • 08.05.2017 kl.13:49
    Får håpe tredje trimester blir bedre. <3
    09.05.2017 kl.00:33
    lysgard: takk <3



    Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta